Kennel Ulvehiet er et lite brukshundoppdrett som har som mål å avle frem friske og mentalt sterke schäferhunder til brukshundsport, redning og tjeneste.

Våre avlshunder skal ha god helse, fungere sosialt, være miljøsterke, ha gode bruksegenskaper og et ha et eksteriør i henhold til rasestandard. Bruksegenskapene vi prioriterer er bl.a stor arbeidskapasitet, høy søkslyst, høy jakt og byttedrift med godt byttegripende og god kamplyst, god belastbarhet, gode nerver, høyt mot og nysgjerrighet og god førbarhet og sosial kamplyst.

Valpene våre blir godt sosialisert på mennesker i alle størrelser og på ulike hunder. De blir også tatt med i forskjellige miljøer. Alt dette for å være best mulig rustet til å fungere godt i den store verden.

Vi ønsker at alle hunder fra vårt oppdrett skal røntges for HD og AD, ryggrøntges samt mentaltestes/beskrives. Dette for at vi skal kunne få et så godt bilde som mulig av resultatet fra vår avl. Alle resultater vil bli offentliggjort på hjemmesiden, da vi mener at ærlighet er en viktig faktor i et godt oppdrett. Andre helseopplysninger hos individene som eksempelvis allergi, pannus og kreft blir også offentliggjort på hjemmesiden.

Adferd/temperament beskrevet i schäferhundens rasestandard:

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hardhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

I en lukket populasjon som en hunderase er, vil genetisk variasjon være en utfordring. Schäferhunden som rase har i dag en gjennomsnitlig innavlsgrad på 30 %, noe som tilsvarer mer enn ved en mor/sønn-, far/datter- eller helsøskenparing (25%). Selv om det er et stort antall schäferhunder i verden, er den genetiske populasjonen liten da alle kommer fra de samme få stamdyrene. Den laveste innavlsgraden jeg har klart å finne på en renraset schäferhund med FCI stamtavle, er 23%, noe som selvsagt også er alt for høyt. Fra og med I-kullet vil alle mine fødte valper bli DNA testet hos Embark, der de også vil få målt sin genetiske innavlsgrad. Slik vil jeg holde kontrollen på utviklingen i innavlsgraden, i tillegg til å ha kontroll på sykdomsgener og annet det kan være greit å vite om i hundens DNA.

En annen relevant og interessant informasjon man får fra Embarktesten, er hundens mangfold (diversitet) i MHC-genene.

Det vanligste resultatet å få på en renraset schäferhund er dessverre no/no, altså ingen mangfold i MHC/DLA. 

Hva betyr MHC?

MHC (Major Histocompatibility Complex), er en gruppe gener som har en svært sentral rolle i immunsystemet. Mange MHC-gener koder for proteiner som hjelper immunsystemet til å gjenkjenne fremmede organismer i kroppen som bakterier og virus. Disse genene har også en viktig rolle for oss ved å gjenkjenne kroppens proteiner slik at immunsystemet ikke angriper dem. MHC er et generelt navn og brukes om disse genene i alle arter. Hos hunder kalles MHC for DLA (Dog Leukocytt Antigen), og hos mennesker for HLA (Human Leukocytt Antigen). I helsevesenet omtales ofte HLA som transplantasjonsantigenet fordi det er viktig å se til at donor og mottaker av et organ har de samme alleler i flere HLA loci. Ellers er det stor risiko for avstøtning av organet. Likt er bra om to individer skal være organdonor/mottaker, men det er ikke bra om disse to skal være avlspartnere.

Hva betyr hundens MHC-mangfold/diversitet?

Mangfoldet av mors og fars haplotyper i major histocompatibility complex (MHC) regionen i genomet er knyttet til visse autoimmune sykdommer hos hunder. Færre ulike MHC-haplotyper, resulterer i lavere immunologisk mangfold. Hunder med svært ulike haplotyper har høy diversitet (high/verdi 2), mens de med lignende, men ikke identiske haplotyper har lav diversitet (low/verdi 1). Identiske haplotyper fra begge foreldrene indikerer ingen mangfold (no/verdi 0). MHC-genene er essensielle for immunresponser. De hjelper til med å identifisere hundens eget vev, og variasjon er avgjørende for å identifisere og eliminere fremmede patogener. Imidlertid er mer forskning nødvendig for å forstå sammenhengen mellom DLA-typer og vanlige sykdommer hos hunder. Det veterinærvitenskapelige miljøet arbeider fortsatt med å finne ut hvilke av de ulike DLA-typene som er til stede oftere hos hunder som lider av vanlige sykdommer med en immunkomponent, og om det er en sammenheng mellom deres tilstedeværelse og utvikling av sykdommen. Eksempelvis er det funnet en sammenheng i utviklingen av den autoimmune øyesykdommen pannus hos hunder med en viss type MHC/DLA gentyper.

MHC class II risk haplotype associated with canine chronic superficial keratitis in German Shepherd dogs - PubMed (nih.gov)

Å holde innavlsøkningen på et minimum er helt nødvendig. Jeg bruker om mulig 11 generasjoner i stamtavla til beregning av innavlsøkningen ved kullplanlegging. Jeg vil ha en innavlsøkning på 0% på 5 generasjoner og <1 % på 11 generasjoner. Når jeg velger hannhund til kullene mine, vil jeg streve etter å bruke hannhunder uten avkom evt med få kull etter seg. I tillegg vil jeg ha som mål å avle videre på minst 50% av fødte valper fra mitt oppdrett. Dette vil jeg bare få til med et godt samarbeid med mine engasjerte valpekjøpere som leier ut sin tispe til avl. Jeg legger også ut hannhunder fra mitt oppdrett til avl på hjemmesiden som innehar de kvalitetene en avlshund skal ha.

Dersom schäferhunden skal bestå som rase på sikt, vil det være nødvendig å få inn nye gener fra andre raser. Dette kan gjøres ved hjelp av innmønstring av hunder uten en FCI stamtavle som har gener fra andre raser, men likevel oppfyller schäferhundens rasestandard. Dette gjøres allerede i RSV2000 i Tyskland som er en av de to raseklubbene for schäferhund i Tyskland. Jeg støtter deres gode arbeid for å bevare schäferhunden som brukshund ved å være medlem hos dem. Et annet alternativ er å ha bevisste utkrysningskull med en annen rase der målet på sikt vil være å få fram hunder som oppfyller rasestandard. Det kan ta opp til flere generasjoner å komme i mål, men på veien har man tilført en større genetisk variasjon som vil gi hundene bedre immunforsvar, bedre fertilitet og generelt bedre overlevelse. Skal vi følge dyrevelferdsloven for avl av hund, blir vi nødt til å tenke nytt og gå utover de lukkede stambøkene ved valg av avlsdyr.

God helse, høy levealder og hunder som kan stå lenge i aktiv tjeneste vil alltid være det overordnede målet for min avl.