Kennel Ulvehiet er et lite brukshundoppdrett som har som mål å avle frem friske og mentalt sterke schäferhunder til brukshundsport, redning og tjeneste.

Våre avlshunder skal ha god helse, fungere sosialt, være miljøsterke, ha gode bruksegenskaper og et ha et eksteriør i henhold til rasestandard. Bruksegenskapene vi prioriterer er bl.a stor arbeidskapasitet, høy søkslyst, høy jakt og byttedrift med godt byttegripende og god kamplyst, god belastbarhet, gode nerver, høyt mot og nysgjerrighet og god førbarhet og sosial kamplyst.

Valpene våre blir godt sosialisert på mennesker i alle størrelser og på ulike hunder. De blir også tatt med i forskjellige miljøer. Alt dette for å være best mulig rustet til å fungere godt i den store verden.

Vi ønsker at alle hunder fra vårt oppdrett skal røntges for HD og AD, ryggrøntges samt mentaltestes. Dette for at vi skal kunne få et så godt bilde som mulig av resultatet fra vår avl. Alle resultater vil bli offentliggjort på hjemmesiden, da vi mener at ærlighet er en viktig faktor i et godt oppdrett.

Adferd/temperament beskrevet i schäferhundens rasestandard:

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hardhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

I en lukket populasjon som en hunderase er, vil genetisk variasjon være en utfordring. Schäferhunden som rase har i dag en gjennomsnitlig innavlsgrad på 30 %, noe som tilsvarer mer enn ved en mor/sønn-, far/datter- eller helsøskenparing (25%). Selv om det er et stort antall schäferhunder i verden, er den genetiske populasjonen liten da alle kommer fra de samme få stamdyrene. Den laveste innavlsgraden jeg har klart å finne på en renraset schäferhund med FCI stamtavle, er 23%, noe som selvsagt også er alt for høyt. Fra og med I-kullet vil alle mine fødte valper bli DNA testet hos Embark, der de også vil få målt sin genetiske innavlsgrad. Slik vil jeg holde kontrollen på utviklingen i innavlsgraden, i tillegg til å ha kontroll på sykdomsgener og annet det kan være greit å vite om i hundens DNA.

Å holde innavlsøkningen på et minimum er helt nødvendig. Jeg bruker om mulig 11 generasjoner i stamtavla til beregning av innavlsøkningen ved kullplanlegging. Jeg vil ha en innavlsøkning på 0% på 5 generasjoner og <1 % på 11 generasjoner. Når jeg velger hannhund til kullene mine, vil jeg streve etter å bruke hannhunder uten avkom evt med få kull etter seg. I tillegg vil jeg ha som mål å avle videre på minst 50% av fødte valper fra mitt oppdrett. Dette vil jeg bare få til med et godt samarbeid med mine engasjerte valpekjøpere som leier ut sin tispe til avl. Jeg legger også ut hannhunder fra mitt oppdrett til avl på hjemmesiden som innehar de kvalitetene en avlshund skal ha.

Dersom schäferhunden skal bestå som rase på sikt, vil det være nødvendig å få inn nye gener fra andre raser. Dette kan gjøres ved hjelp av innmønstring av hunder uten en FCI stamtavle som har gener fra andre raser, men likevel oppfyller schäferhundens rasestandard. Dette gjøres allerede i RSV2000 i Tyskland som er en av de to raseklubbene for schäferhund i Tyskland. Jeg støtter deres gode arbeid for å bevare schäferhunden som brukshund ved å være medlem hos dem. Et annet alternativ er å ha bevisste utkrysningskull med en annen rase der målet på sikt vil være å få fram hunder som oppfyller rasestandard. Det kan ta opp til flere generasjoner å komme i mål, men på veien har man tilført en større genetisk variasjon som vil gi hundene bedre immunforsvar, bedre fertilitet og generelt bedre overlevelse. Skal vi følge dyrevelferdsloven for avl av hund, blir vi nødt til å tenke nytt og gå utover de lukkede stambøkene ved valg av avlsdyr.

God helse, høy levealder og hunder som kan stå lenge i aktiv tjeneste vil alltid være det overordnede målet for min avl.