MHC/DLA haplotyper, DNA testing og sykdomsrisiko
Hva betyr MHC?
MHC er en forkortelse for Major Histocompatibility Complex, og er en gruppe gener som har en svært sentral rolle i immunsystemet. Mange MHC-gener koder for proteiner som hjelper immunsystemet til å gjenkjenne fremmede organismer i kroppen som bakterier og virus. Disse genene har også en viktig rolle for oss ved å gjenkjenne kroppens proteiner slik at immunsystemet ikke angriper dem. MHC er et generelt navn og brukes om disse genene i alle arter. Hos hunder kalles MHC for DLA (Dog Leukocytt Antigen), og hos mennesker for HLA (Human Leukocytt Antigen). I helsevesenet omtales ofte HLA som transplantasjonsantigenet fordi det er viktig å se til at donor og mottaker av et organ har de samme alleler i flere HLA loci, ellers er det stor risiko for avstøtning av organet. Likt er bra om to individer skal være organdonor/mottaker, men det er ikke bra om disse to skal være avlspartnere.
Hva betyr hundens MHC-mangfold/diversitet?
Mangfoldet av mors og fars haplotyper i major histocompatibility complex (MHC) regionen i genomet er knyttet til visse autoimmune sykdommer hos hunder. Færre ulike MHC-haplotyper, resulterer i lavere immunologisk mangfold. Hunder med svært ulike haplotyper har høy diversitet (high/verdi 2), mens de med lignende, men ikke identiske haplotyper har lav diversitet (low/verdi 1). Identiske haplotyper fra begge foreldrene indikerer ingen mangfold (no/verdi 0). MHC-genene er essensielle for immunresponser. De hjelper til med å identifisere hundens eget vev, og variasjon er avgjørende for å identifisere og eliminere fremmede patogener (virus, bakterier, sopp, parasitter). Imidlertid er mer forskning nødvendig for å forstå sammenhengen mellom DLA-typer og vanlige sykdommer hos hunder. Det veterinærvitenskapelige miljøet arbeider fortsatt med å finne ut hvilke av de ulike DLA-typene som er til stede oftere hos hunder som lider av vanlige sykdommer med en immunkomponent, og om det er en sammenheng mellom deres tilstedeværelse og utvikling av sykdommen. Eksempelvis er det funnet en sammenheng i utviklingen av den autoimmune øyesykdommen pannus hos Schäferhunder med en viss type MHC/DLA gentype.
Denne forskningen viser at Schäferhunder som er homozygote i DLA klasse II, altså har arvet den samme haplotypen fra både mor og far, har 4 ganger (4,37) så høy risiko for å utvikle pannus. Schäferhunder som har én kopi av risikohaplotypen 1501/0601/0301, har dobbelt så høy (2,67) risiko for å utvikle pannus. Schäferhunder som har arvet risikotypen fra begge sine foreldre, altså er homozygote for 1501/0601/0301, har 8 ganger (8,5) så høy risiko for å utvikle pannus.
Studier på andre raser og på andre autoimmune lidelser har vist at homozygoti i DLA klasse II øker risikoen for sykdom betraktelig, uavhengig av hvilken haplotype individet har dobbelt opp av.
Hvilke laboratorier tilbyr DLA haplotypetester?
Feragen og Laboklin er eksempler på laboratorier som tilbyr DLA haplotypetester der man får kartlagt hvilken haplotype hunden har på MHC klasse II. (Hvilke spesifikke gener de har på DLA-DRB1, DLA-DQA1, DLA-DQB1).
UC Davis tilbyr også DLA haplotypetest, men denne baserer seg på en annen metode og analyserer andre områder av genomet. De gir ikke en spesifikk analyse av hvilke DRB1, DQA1 og DQB1 gener individet har i DLA klasse II slik de andre selskapene tilbyr, og som også blir brukt i forskning og vitenskapelige rapporter. Dessverre kan ikke disse to metodene sammenlignes, og man kan ikke uten eventuell videre forskning gå ut fra at UC Davis sin DLA klasse II haplotype samsvarer direkte med de andre laboratorienes DLA klasse II haplotyper.
Les mer om DLA haplotyper i rapporten fra University of California (UC Davis) på side 13-15:
Hvorfor DLA teste avlsdyr?
Ulik forskning viser at hunder som har arvet de samme DLA haplotypene fra mor og far, altså er homozygote, har dårligere fungerende immunforsvar. De er mer sensitive for miljøforandringer, da immunforsvaret deres håndterer eksempelvis virus og bakterier dårligere. De er mer utsatt for å få kreft, da immunforsvaret deres ikke klarer å gjenkjenne og nedkjempe kreftceller på et tidlig stadium.
Vi kan redusere risikoen for å produsere valper som er homozygote ved å kombinere avlsdyr som har ulike DLA haplotyper. For å kunne vite dette før en eventuell paring, må begge foreldrene ha fått kartlagt hvilke DLA haplotyper de har.
Parer man to Schäferhunder der begge er homozygote for 1101/0201/1302, vil samtlige avkom også bli homozygote for denne haplotypen. Har man testet en hund og den viser seg å ha en risikohaplotype, da bør avlspartner ikke ha den samme haplotypen. Hunder som er homozygote for eksempelvis 1501/0601/0301, har 8 ganger så høy risiko for å utvikle pannus.
Men hvordan skal vi i praksis kunne unngå å produsere hunder som er homozygote når nesten 80 % av rasen har samme DLA haplotype (1101/0201/1302)?
Med så liten variasjon av DLA haplotyper som finnes innen rasen, er det så og si umulig. For å kunne få en reduksjon i antallet Schäferhunder som utvikler autoimmune lidelser som f.eks allergi, pannus og kreft, trenger rasen å få tilført nye DLA haplotyper fra andre raser. Mangfoldet i DLA haplotyper hos hund generelt er veldig stort, så mulighetene her er gode.
Bildene under viser utsnitt fra Feragen sitt DLA haplotype matching verktøy. Haplotypene nedarves vanligvis i grupper, og hvert avkom får en tilfeldig fra mor og en tilfeldig fra far.
Bildene under viser av forekomsten av DLA klasse II haplotyper hos 80 Schäferhunder testet hos Feragen (fram til 23.12.2025). Første bilde viser Schäferhunder med fullstendig stamtavle (minst 3 ledd). Andre bilde viser fenotypede Schäferhunder og avkom etter disse. Her er den genetiske variasjonen helt tydelig større.
Risikohaplotyper hos Schäferhund
0101/0101/0201
Anal furunkulose, også kalt perianal fistler, er en kronisk betennelsessykdom hos hunder som fører til sårdannelse og betennelse rundt anus. Den ses hyppigst hos Schäferhunder og kjennetegnes av symptomer som smerter ved avføring, overdreven slikking og puss som renner fra dype ganger (fistler) i huden.
Risk of anal furunculosis in German shepherd dogs is associated with the major histocompatibility complex:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17999655/
1501/0601/0301
Pannus (kronisk superfisiell keratitt) er en autoimmun øyesykdom hos hunder som fører til en gradvis, kronisk betennelse i hornhinnen. Den kjennetegnes ved innvekst av blodkar og pigment på hornhinnen, som gir et gråaktig eller rosa utseende og kan redusere synet over tid hvis det ikke behandles. Sykdommen forverres av sollys og er vanligst hos schäferhunder, men kan også forekomme hos andre raser.
MHC class II risk haplotype associated with canine chronic superficial keratitis in German Shepherd Dogs:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21144596/
Identifying Genetic Risk Factors in Canine Autoimmune Disorders
https://helda.helsinki.fi/server/api/core/bitstreams/8b2ef8d2-ed35-4486-aa4d-5128a37f2578/content
1501/0601/0301
IBD (Inflammatory Bowel Disease) er en kronisk betennelsestilstand i tarmen som kan føre til symptomer som diaré, oppkast, vekttap og magesmerter.
Single nucleotide polymorphisms in MHC class II haplotypes are associated with potential resistance to inflammatory bowel disease in German shepherd dogs:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0165242716302227
----/----/1303/1701
EPI (Eksokrin pankreatisk insuffisiens) er en autoimmun sykdom som er kjennetegnet ved utilstrekkelig produksjon av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen. EPI har blitt rapportert hos mange raser, men det er oftest sett hos Schäferhunder. Hos Schäferhunden er den underliggende årsaken til EPI pankreatisk acinær atrofi (PAA). Symptomer er dårlig næringsopptak, vekttap og kronisk diaré.
Association of DLA-DQB1 alleles with exocrine pancreatic insufficiency in Pembroke Welsh Corgis:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26095904/
----/0101/----
Autoimmun lymfocytisk tyreoiditt er en autoimmun sykdom hvor hundens immunsystem angriper skjoldbruskkjertelen, noe som fører til hypotyreose (lavt stoffskifte) når mesteparten av kjertelcellene er ødelagt. Symptomene utvikler seg ofte gradvis og inkluderer slapphet, vektøkning, pelstap, hudproblemer, og følsomhet for kulde.
Sykdomsrammede individer av flere ulike raser har DQA1: 0101, men jeg finner ikke noen spesifikk forskning som tilsier at dette gjelder for Schäferhund. Feragen oppgir dette som en risikohaplotype for rasen:
https://p123fdxsrj11zo5cjm.vercel.app/dla-reports/127
Beskyttelseshaplotyper hos Schäferhund
1502/0601/2301
IBD (Inflammatory Bowel Disease) er en kronisk betennelsestilstand i tarmen som kan føre til symptomer som diaré, oppkast, vekttap og magesmerter.
Denne haplotypen viser seg å beskytte mot IBD.
Single nucleotide polymorphisms in MHC class II haplotypes are associated with potential resistance to inflammatory bowel disease in German shepherd dogs:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0165242716302227
1502/0601/2301
Lavt stoffskifte hos hund, eller hypotyreose, er en vanlig hormonell lidelse der skjoldbruskkjertelen produserer for lite stoffskiftehormoner. Vanlige symptomer inkluderer slapphet, vektøkning, dårlig pels, tørr hud og økt kuldeintoleranse. Denne haplotypen viser seg å beskytte mot hypotyreose.
Jeg finner ikke noen spesifikk forskning som tilsier at dette er en beskyttende haplotype for Schäferhund, annet enn at Feragen oppgir det:
https://p123fdxsrj11zo5cjm.vercel.app/dla-reports/127
Kilder
Identifying Genetic Risk Factors in Canine Autoimmune Disorders
https://helda.helsinki.fi/server/api/core/bitstreams/8b2ef8d2-ed35-4486-aa4d-5128a37f2578/content
Single nucleotide polymorphisms in MHC class II haplotypes are associated with potential resistance to inflammatory bowel disease in German shepherd dogs:
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0165242716302227
Association of DLA-DQB1 alleles with exocrine pancreatic insufficiency in Pembroke Welsh Corgis:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26095904/
Risk of anal furunculosis in German shepherd dogs is associated with the major histocompatibility complex:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17999655/
MHC class II risk haplotype associated with canine chronic superficial keratitis in German Shepherd Dogs:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21144596/
Association between DLA-DRB1.2 allelic diversity and development of mammary gland tumors in dogs:
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6857217/
UC Davis Genetic Diversity Testing for German Shepherd Dogs
Feragen statistikk
https://p123fdxsrj11zo5cjm.vercel.app/
https://p123fdxsrj11zo5cjm.vercel.app/dla-reports/127
Excel skjema av DLA klasse II haplotypetestede Schäferhunder hos Feragen